Saturday, September 30, 2006

Poetry for a weakened society.

21 years,
21 tears and 21 fears
my life is about to start,
yet it feels like the end.

Where were you my friend
when I was on the ground bleeding.
what happened to you when I opened up my heart
was it too much?
did I scare you away?

Or was it all a dream
Were you just my imagination?

21 years,
21 tears and 21 fears
I’m lying on the ground
waiting for my blood to run cold
my life has been sold; to the highest bidder
and death won.


(btw, the poem is a year old).


Here comes another one (its in Norwegian though, hard to translate poems)

Selvrefleksjon.

Et smil
rundt hvert hjørne
en tåre
aldri å se

Aldri
sur eller sint
alltid
glad og blid

Men
på innsiden er du kald men
samtidig i fyr og flamme
som en vulkan

Åpne
døren og slipp deg fri
la tankene fare
sinnet bevare

Fjern
din indre byrde
og smil på innsiden
også.

Legg
vekk stridsøksen
la deg selv
vinne

Hør
på hva jeg sier
for jeg er
deg.

Ditt
eget speilbilde.



-Øyvind

0 Comments:

Post a Comment

<< Home